Ortodokse historier fra hellige liv

Hellige Matrona, abbedisse av Konstantinopel på 400-tallet, følte kallet til Guds tempel og valgte et liv i bønn og avholdenhet. Etter å ha forlatt sin familie og forkledd seg som en mann, ble hun akseptert i et mannskloster. Avslørt som kvinne, ble hun sendt til et kvinnekloster der hun ledet med høy monastisk dyd. Etter å ha spredt Kristi ord, trakk hun seg tilbake i bønn og sovnet fredelig inn i Herren etter 75 år med monastisk arbeid.

Opplev livshistorien til Hieromartyr Serafim, Erkebiskop av Uglich, som viet sitt liv til ortodoksi og tjenesten for Gud. Fra sine ydmyke røtter i Myrgorod til sitt heltemodige engasjement mot bolsjevikregimet, ser vi hans dedikasjon til kirken og troen. Hans helliggjørelse som martyr og bekjenner gir oss et dyrebart vitnesbyrd om å stå sterkt for ens tro i tider med forfølgelse.

Hellige Nifon av Konstantinopel var en fremtredende patriark og teolog på 1400-tallet. Han kjempet for å beskytte den ortodokse troen i en tid preget av politisk uro og endringer.

Hellig Olav (ca. 995 - 1030) er gjerne Norges mest kjente konge og helgen. Han spilte en sentral rolle i kristningen av Norge og regnes som martyr etter sin død i slaget ved Stiklestad.

Hl. Stefan (1340 – 1396) var en hellig prest som reiste som misjonær til komi-folket i europeisk Russland. Han ikke bare lærte seg folkets språk, syrjensk, mem skapte også folkets første alfabet, Abur. Deretter oversatte han en rekke kirkelige bøker til språket, før han selv reiste til Perm for å lære folket ikke bare med ord, men ved sitt liv. Senere ble han innsatt som biskop i den nystartede kirken i området.

Johannes av Stigen (579 – 649) er berømt for å ha forfattet «Himmelstigen», verket som leses i alle ortodokse kloster før påske. Denne boka skreiv hl. Johannes Klimakos da han var abbed i Katarinaklosteret ved foten av Sinaifjellet på 600-tallet.

I disse dager utgis en guide til dette klassiske verket på Efrem forlag, oversatt av meg, Øystein Lid. Boken heter «30 steg til hellighet» og kan bestilles via denne lenken: https://efremforlag.no/collections/arets-boker-1/products/30-steg-til-himmelen

Den hellige Cuthbert av Lindisfarne (634-687), Britannias undergjører var først munk, deretter eneboer på en øy utenfor Nord-Englands østkyst. Fra 685 og til sin død to år senere, var han biskop av Lindisfarne.

Vår hellige og gudbærende fader Sofronius levde fra ca. år 550 – 638.

Hl. Polykarp (ca. 80 – 167) var en disippel av apostlene og velkjent med dem som hadde sett Herren, skriver hans disippel hl. Ireneus av Lyon. Hans martyrium er et av de mest berømte i oldkirkens historie.

Den hl. Leo den Store forsvarte den ortodokse læren i møte med monofysitter og pelagianere. Han greidde også å få hunnerkongen Attila til å la være å ødelegge Roma.

Hl. Auxentius (ca. år 400 – 470) var en hellig munk og undergjører som deltok på det økumeniske kirkemøtet i Kalkedon i år 451 hvor han bekreftet Den ortodokse kirkens lære.

Den hellige Anna av Holmgard (1001 – 1050) begynte livet som prinsesse Ingegjerd, og hun var datter av den svenske kongen Olav «Skötkonung» Eiriksson (965 – 1022). Deler av hennes liv kjenner vi gjennom de norske kongesagane, for hun var en ettertraktet prinsesse og selveste Olav den hellige var forelsket i henne, forteller sagaen. 

Men hun ble giftet bort til storfyrst Jaroslav den vise og fikk mange barn sammen med ham. Hun gav sine barn en sann kristen oppdragelse, kjennetegnet av sterk tro på Gud og en kjærlighet til arbeid, integritet og lærdom. Mot slutten av sitt liv ville hun innvie seg helt og fullt til Vårherre og gikk i kloster. Der fikk hun navnet Anna. Hun endte sine dager i lydighet og bønn i året 1050.

Hl. Barsanufios var født en gang på 400-tallet i Egypt. Hans disippel var Johannes profeten som fikk det tilnavnet fordi han var synsk. Den åndelige visdommen fra disse to hellige er bevart i 850 brev og i boken «Veiledning i det åndelige liv: Svar på disiplers spørsmål». 

Barsanufios forlot knapt sin celle og fikk ry for ikke å spise og ikke å snakke, og han ble kjent som «den store gamle mannen». Gjennom faste, taushet, vokting av hjertet og uopphørlig bønn oppnådde Barsanufios en høy grad av ydmykhet, dømmekraft og glødende kjærlighet. Gjennom i mange år å ha gjennomlevd tålmodig store fristelser og sykdommer, ga Herren Barsanufios evne til å skjelne ånder, klarsyn og undergjørende evner. 

Han kjente hjertenes tilstand, så derfor ga han råd i henhold til den enkeltes åndelige tilstand. I Herrens navn vekket han opp døde, drev ut demoner og helbredet uhelbredelige sykdommer. Gjenstander som han velsignet, fikk guddommelig kraft og nåde, for eksempel fjernet noen ugressplanter en munks hodepine. Selv abba Barsanufios' navn ga hjelp til dem som påkalte det. Gjennom Barsanufios' bønner sendte Gud regn over jorden og hans spådommer slo alltid til.

Hl. Nikolas den yngre, (1836 – 1912) brakte evangeliet til Japan, og ble også landets første biskop og helgen.

Etter hl. Simeon har vi hans berømte lovsang. 

«Herre nå lar du din tjener fare i fred herfra etter ditt ord. For mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folkenes åsyn. Et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk, ditt Israel.»

Vår ærverdige moder hl. Birgitta (ca. 451 – 525) var grunnleggeren av det første kvinnelige kloster som vi kjenner til i Europa. Fortellingene om henne er mange, og hun ble populær og kjent over hele Europa, inkludert i Norge. Her har vi navnene Brita, Britt og Birgit etter henne.

I dag minnes vi hl. Efraim Syreren (306-373). Hl. Johannes Chrysostomos kalte ham for «Den Hellige Ånds harpe». Hans teologi, poesi og hymnodi har preget kirken helt fram til vår tid.

Hl. Gregor teologen, eller Gregor av Nazianz levde fra 329 til 390. Han førte den ortodokse treenighetslæren frem til seier på det andre økumeniske konsil, i år 381. Der ble han også valgt til patriark. Han er en av de tre kappadokiske fedre, og regnes som det største litterære talentet blant dem. Han ble kjent både for sine taler, sine brev og sine dikt.

Mer enn andre fedre utmerker hellige Gregor seg ved korte og paradoksale uttrykk for å utlegge troende største mysterier. Disse definisjonene er så fullkomne at i århundrenes løp har de mest berømte teologer viet hele avhandlinger til å kommentere dem, og de er så vakre at et stort antall av dem er blitt brukt av våre komponister for å forfatte liturgiske hymner til bruk ved kirkeårets store fester. En stor del av kanon til Kristi fødselsfest er for eksempel lånt fra hl. Gregors 38. tale, og det samme gjelder kanon til påske som er hentet fra hans første og 45. tale. 

Hl. Dionysios var født i en fjellandsby i Hellas på slutten av 1400-tallet. Han døde på Olympen den 23. januar cirka år 1541.

Selv om hl. Maximus bekjenneren (ca. 580 – 662) var en enkel munk og aldri ordinert som prest, kjempet han mot både patriarker og keiserere som ikke stor for det ortodokse synet på Kristi natur. Hl. Maximus' syn vant til slutt fram.

Vår hellige og gudbærende fader Antonios den store (ca. 250 – 356) regnes for klostervesenets grunnlegger, og alle munkers far.

«Ha alltid Gud for øynene, vei dine handlinger i evangeliets lys og flytt ikke med letthet.»

«Å se engler er ikke et stort mirakel, men å se sine egne feil - det er et mirakel.»

ANTONIOS’ SJUANDE ORDTAK

Abba Antonios sa: “Eg såg fellene fienden spreier ut over heile verda og sa med eit stønn: Kva kan kom seg forbi slike feller?” Så høyrde eg ei røyst som sa til meg: “Audmjukheit”.

Den hellige Paulus av Theben (Ca. 227 – 341) var den første kristne som vi kjenner til som levde som eneboer og asket i ørkenen. Han var født rundt år 227, og var altså over 20 år eldre enn Den hellige Antonius den store som regnes for klostervesenets grunnlegger, og alle munkers far.

Den hellige Johannes, den fattige for Kristus, levde på 400-tallet. Han oppga all sin rikdom og sin jordiske ære for Kristi skyld.

Hl. Maximos levde på Athos-fjellet på 1300-tallet, og ble ved sin død i år 1365 æret av alle Athosmunkene som deres fader og åndelige mester.

Vår ærverdige fader, den hellige biskop Gregor av Nyssa (ca. 335 – 395), er en av de tre store kirkefedre som sammen utgjør de kappadokiske fedrene. De var sentrale når det gjaldt utbredelsen av læresetningene fra det økumeniske konsilet i Nikea til hele kristenheten. Hl. Gregor var i tillegg til å være en stor teolog, også en lærd og stilsikker forfattr som utnyttet sin klassiske retoriske bakgrunn i kristendommens tjeneste. 

Vår hellige moder Dominika var født i år 395 i Tunisia, ble nonne og fikk grunnlagt et kloster i Konstantinopel. Der døde hun i år 474.

En av de mest kjente ørkenmødre i Den ortodokse kirken er amma Synkletika (ca. 270–350). Sammen med sin blinde søster slo hun seg ned i den egyptiske ørkenen etter å ha solgt sine eiendeler. Andre kvinner flokket seg rundt henne, og hun ble deres åndelige veileder. Mye av hennes livsvisdom og veiledning ble nedskrevet og tatt vare på for ettertiden.

«Akkurat som en skatt som blir lagt åpenlyst, taper seg i verdi, forsvinner også en dyd som blir kjent. Slik voks smelter når det kommer nær ilden, slik blir sjelen ødelagt av ros og mister alt den har oppnådd gjennom arbeid.»

«Slik det er umulig på samme tid å være både en plante og et frø, er det også umulig for oss å være omgitt av jordisk ære og samtidig bære himmelsk frukt.» 

Hl. Nikeforos var født på Kreta i 1890 og hensovnet i Herren 4. januar 1964.

Hl. Basilios var erkebiskop av Caesarea og regnes som en av kirkens fire store kirkelærere. Han levde fra ca. år 330 til 379.

Hl. Melania (ca. 383 – 439) var så rik at hun og ektemannen hadde mer enn 8.000 slaver, og eiendommer både i Bretagne, Afrika, Spania og Italia. Hun solgte alt og gav slavene fri for å følge Kristus. Hun brukte skattene på å grunnlegge en rekke kloster og bodde resten av sitt liv som som nonne i Jerusalem. 

Hl. Markus' arbeid var å gravlegge de hensovnede brødrene i klosteret. Hans hjertes renhet var så stor at Gud skjenket ham makt over de døde. 

Vår ærverdige fader Simon den myrrastrømmende levde på Athos-fjellet på 1200-tallet og døde i Kristi fred i år 1287.

Hl. Stefanus var lederen av kirkens første gruppe diakoner og ble også den første av martyrene. Han døde cirka år 36 e. kr.

Kristus er født! Lovpris Ham! 

Juletropar

Din fødsel, Kristus, vår Gud, lot forstandens lys stråle over verden, for de som dyrket stjernene lærte da av en stjerne å tilbe Deg, Sannhetens Sol, og å kjenne Deg som Soloppgangen fra det høye: Herre ære være Deg!

Den hellige Ignatius var den tredje biskopen av Antiokia etter apostelen Peter og Euodios, som Ignatius etterfulgte i år 68. Hl. Ignatius ble kalt Gudbæreren og var trolig en disippel av både apostelen Peter og Johannes. Flere av hans brev har overlevt til vår tid og han er en av de apostoliske fedre. Høde som martyr i Colosseum cirka år 107.

Den bibelsprengte biskopen Gregentius debatterte med 500-tallets mest lærde jøder. Da jødene utfordret ham til å føre bevis for at Jesus fortsatt lever skjedde noe som førte til at mer enn 5.000 jøder omvendte seg til kristendommen.

Hl. Trifon er en av de fire ortodokse helgenene vi har i Norge. Han levde fra 1495 – 1583 og virket som misjonær i Nord-Norge.

Hl. Herman var født i Russland i 1751 og døde på Spruce Island i Alaska i 1836. Han var blant de første kristne misjonærene til Unangax-stammen blant aleutene.

Den hellige Lucia av Syracusa (ca 286 – 304) levde på Sicilia under den siste store forfølgelsen i Romerriket ved keiser Diocletian.

Vår hellige, gudbærende fader Spyridon undergjøreren (270 – 348) var biskop av Tremithus på Kypros.

Vår ærverdige fader Daniel Stylitten levde fra 409 – 493.

Den hellige biskopen levde fra ca. år 339-397.

Den store bekjenneren, undergjøreren og erkebiskopen av Myra (dagens Tyrkia), minnes 6. desember. I mange land får barna sjokoladegullmynter denne dagen til i minne om gavene biskopen ga til en fattig familie. Han levde fra ca. år 270 til 6. desember 343.

Familiefaren hl. Filaret var en rik mann som levde i Romerriket på 700-tallet (i dagens Tyrkia), men som mistet alt han eide og ga bort resten. Så fattet keiseren interesse for den edle familien.

Apostelen Andreas døde i følge tradisjonen på et X-formet kors, som derfor bærer navnet Andreaskorset, i år 60.

Vår hellige fader, bekjenner og martyr Stefan den unge, levde på 700-tallet under en av de værste forfølgelsene mot ortodokse kristne som æret de hellige bildene. I Konstantinopel var det på denne tiden forbudt å vise de hellige bildene ære, og til og med det å ære helgenene og Gudfødersken ble fordømt. 

Vår ærverdige fader levde fra slutten av 1200-tallet til 1363. Han brakte hesykasmens spiritualitet til Bulgaria. 

Hl. Katarina var født i Alexandria ca. år 287 og døde ca. år 305. Hennes relikvier ligger i klosteret i Sinai-ørkenen som er oppkalt etter henne – hl. Katarina-klosteret.

Den hellige Kolomba var født i Irland ca rundt år 542. Etter å ha grunnlagt flere kloster og reist som misjonær gjennom mange land til fots døde han til slutt i Italia i året 615.

Hendelsen som utgjør festens utgangspunkt beskrives i Jakobs Protoevangelium. Det er en muntlig overlevert beretning som ble skrevet ned på 100-tallet, og bevart og høyt verdsatt i Den ortodokse kirken. 

Den hellige kong Edmund er et av det britiske folkets mest elskede helter.

Den begavede metropolitten levde fra 1782 til 1867.

Hendelsen fant sted på midten av 1700-tallet da det nordlige Hellas var under ottomansk herredømme.

Den hellige og ærverdige apostelen og evangelisten Matteus er forfatteren av det først nedskrevne evangeliet og en av Kristi tolv apostler.

Hl. Paisios ble på 1700-tallet en fornyer av det åndelige livet i Ukraina og Russland etter at han som munk hadde fordypet seg i visdommen fra fedrene.

Den hellige Gregor Palamas (1296-1359) var prestemunken på Athos-fjellet som gikk av med seieren under hesykasmestriden på 1300-tallet. Han lærte at det virkelig er mulig for et helliggjort menneske å erfare Gud og å se Guds uskapte lys ved å rense sitt eget hjerte og ved stadig indre bønn. 

Erkebiskopen levde på 600-tallet, og var kjent for å gi nesten alt av kirkens rikdommer til byens fattige og tiggere. Han kalte dem for «sine herrer», og i sine bønner til Gud ba han ofte: «La oss nå se hvem av oss om skal seire i denne kampen. Enten Du som stadig gjør godt mot meg, eller jeg som ikke holder opp med å utdele til de fattige».

Gud ga hl. Arsenios forsynets gave, og han forutsa derfor at tyrkerne ville drive den opprinnelige befolkningen ut fra landet. Da ordren ble gitt den 14. august 1924, stilte den gamle mannen seg i spissen for sin flokk for å lede dem ut av landet og til Hellas. Det var en reise til fots på 300 kilometer. Hl. Arsenios døde kun få dager etter at han på denne måten hadde reddet alle beboerne i landsbyen de måtte forlate.

Hvem er englene og hva gjør de? «Førere for de himmelske hærskarer, beskytt oss uverdige under deres ærefulle vingers skjul, og gå i forbønn for oss som roper: Redd oss fra all ulykke, for dere leder jo de høyere makter.»

Den hellige Willibrord (658-739) var født i Nord-England, men forlot sitt hjemland for å virke som misjonær på kontinentet. 

Han var biskop i den tiden da striden mot arianerne pågikk som hardest.

De levde på midten av 200-tallet.

Hl. Johannikius var født i Bithynia (dagens Tyrkia) på midten av 700-tallet. Etter et langt liv i askese ga Gud ham slående evner til å utføre under og tegn.

Zoroasterprestene fikk makt til å torturere de kristne av kong Saphur II. Anklagen mot de kristne var som følger: «De kristne vender opp ned på vår religion. Ifølge dem er det bare en GUd, som er skaper av himmel og jord. De lærer å ikke tilbe solen, ei heller å ære ilden. De besudler vannet ved avskyelige renselser (dvs. dåpen), og de vil gjøre ende på vår slekt ved å forkynne at jomfruelighet står høyere enn det å få barn. Og på toppen av det hele, gjør de opprør mot kongens verdensmakt og nekter å tjene ham.»

Martyrer under perserkongen Saphur IIs forfølgelser på 300-tallet.

Hl. Dmitrij levde fra 1651 til 1709, og var født ikke langt fra Kyiv.

Den hellige Nestor, forfatteren av den berømte Nestorkrøniken, levde fra år 1056 til år 1114.

Han levde i Hellas på slutten av 200-tallet og begynnelsen av 300-tallet.

De ble martyrer under stridighetene som fulgte i kjølvannet av vranglæren som kalles arianisme.

Hl. Arethas levde på 500-tallet i dagens Jemen.

Hellige Jakob var sønn av hl. Josef, Gudføderskens trolovede, fra hans første ekteskap. 

Den hl. Aberikus var biskop i Hierapolis under filosofkeiseren Marcus Aurelius regjeringstid (fra år 161 til 180).

Hl. Hilarion var født ikke langt fra Gaza i Israel, og ble i den regionen det hl. Antionios den store var for Egypt.

Hl. Gerasimos var født i en landsby i Hellas på begynnelsen av 1500-tallet. Etter å ha bodd på Athos-fjellet noen år, reiste han som pilegrim gjennom store deler av den kristne verden før han vendte hjem til sitt hjemland og grunnla et kloster på øya Kefalonia.

Hl. Johannes grunnla fjellklosteret Rila i Bulgaria på 900-tallet.

Hl. Lukas var lege av utdannelse, men etter at han vendte seg om til kristendommen arbeidet han som evangelist side om side ved hl. Paulus.

Den hellige munken Andreas levde på midten av 700-tallet og var en av de mange som måtte gi sitt liv i kampen for å kunne få vise de hellige bildene ære (Ikonoklasme-striden). Han talte keiseren midt i mot i palasset i Konstantinopel. 

Hl. Longinus var offiser i den romerske hæren under keiser Tiberius' regjeringstid (ca. år 14 – 37 e.kr). 

På grunn av eit klosterbesøk blir det no eit opphold i podkasten fram til ca. 17. oktober. Guds fred, alle!

Den hellige, ærverdige og høylovede apostelen Thomas er en av Jesu tolv apostler.

Hl. Karitine led martyrdøden under keiser Diocletian, cirka år 290.

Den hl. Paulus var en samtidig av Antonius den Store i Egypt. Han hensovnet i Herren rundt år 339. 

Hl. Dionysios var medlem av den høye rådet i Athen, og til stede da apostelen Paulus besøkte byen. Han ble en kristen etter å ha hørt Paulus tale, og ble senere biskop i byen. Skriftene som bærer Dionysios navn holdes høyt i hevd i Den ortodokse kirken.

De levde på midten av 200-tallet i Antiokia i Syria.

Den første oktober feirer vi vår herskerinne den evigjomfruelige gudfødersken Marias beskyttelse, som den hellige Andreas av Konstantinopel, «dåre for Kristi skyld» (870-936), bevitnet.

Hl. Hieronymus var et språkgeni, bibeloversetter, asket og grunnlegger av flere kloster.

Hl. Kyriakos (f. 448 – 557) var munk i Det hellige land helt til han ble 108 år gammel.

Den hellige Khariton bekjenner og ørkenfader levde på slutten 200-tallet, og bodde som eneboer i en grotte i Det hellige land.

Nilos av Kalabria, også kallt Nilus den yngre eller Den hellige Nilus av Rossano, levde fra cirka 910 – 1005.

Den hellige og herliggjorte apostel og evangelist Johannes Teologen var Herrens jomfruelige disippel og elskede venn.

Vi minnes vår hellige og gudbærende fader Serges av Radonesj (1313 – 1391), Undergjører og Russlands beskytter.

Hl. Silouan var født i Russland 17. januar 1866 og døde på Athosfjellet i Nord-Hellas 24. september 1938.

Den hellige og ærverdige profet og forløper Johannes Døperens unnfangelse fant sted seks måneder før Jomfru Marias bebudelse.

Hl. Fokas levde under keiser Trajans regjeringstid (cirka år 100).

Profeten Jona levde ca. 750 år før Kristus.

Hl. Eustatius og hans familie levde under keiser Trajans regjeringstid, rundt år 100.

De levde under keiser Probius' regjeringstid (ca. år 277).

Hl. Eumenes var biskop på Kreta, trolig på midten av 600-tallet.

De hellige martyrene levde i Italia under keiser Hadrians regjeringstid (år 117 – 138).

Den hellige Eufemia levde under Diocletians regjeringstid (284 – 305) og ble martyr i året 303.